Hensikten med årets samling var å diskutere integrert behandling – Vi tenkte det var på tide med en konferanse der vi kunne dele kliniske erfaringer. Blant årets deltakere var det folk fra botiltak, institusjoner og ambulante team. Det er en nyttig øvelse å avsette tid for og lytte til disse erfaringene, sier Amund Aakerholt.

– Det er bra at det har vært fokusert på deltakernes egne erfaringer og beskrivelse av egen virksomhet, sier Lars Linderoth.

– Vi har mye å lære av å trekke veksler på erfaringer fra andre områder, som for eksempel PU-boliger og demensavdelinger. Fokus på funksjonsnivå og oppmerksomhet mot den konkrete funksjonssvikten er viktig, sier Linderoth.

Hjelpeapparatets fungering gjenspeiles i pasientenes tilstand. – Er vi gode blir pasienten bedre. Vi må gi pasientene en opplevelse av at det vi gjør er noe vi gjør for dem, ikke bare at vi skal ha noe å gjøre på jobben. Individualisert behandling og oppfølging er viktig. Vi har nok av tilbud, men alle er ikke tilpasset brukerne i den grad vi skulle ønske, sier Linderoth. Når tiltakene ikke er optimale faller pasientene ut. – Alle deler av systemet må være med, og ingen pasienter må få lov til å melde seg ut, legger Linderoth til.

En annen diskusjon på årets nettverkssamling var om vi kan utforme en norsk fidelity-skala for god samhandling rundt pasienter med samtidig rus og psykisk lidelse. – Hensikten med dette må være at dette skal være noe å strekke seg etter, en sjekkliste og ikke noe som bare brukes til kontrollformål, sier Linderoth.

Camilla Kristin Melin fortalte om evaluering av oppsøkende behandlingsteam i Stavanger (OBS) som IRIS har stått for. – OBS er det eneste tiltaket i regionen og blir av pasientene oppfattet som et lavterskeltiltak. Vi fikk god tilbakemelding på at vi var flinke til å integrere 1. og 2. linjetjenesten, og at de var fornøyd med fastlege, sier Melin. Resten av apparatet rundt brukerne var respondentene mindre fornøyde med. – 30 % har fremdeles en tilfeldig bosituasjon, og 40 % er uten Individuell Plan. Et lite pluss var at det var mindre rus enn tidligere, sier Melin.

TEDD er en tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnose som tilbyr korte opphold for stabilisering og motivering (lavterskel) og tar inn målrettede utrednings- og behandlingstilbud etter søknad. – Målsetningen er at vi skal hindre forverring, men bedre livskvaliteten. Alt annet er bonus, sier Pia Therese Wiig og Kristine Rygg. TEDD har mange pasienter med store utfordringer og har ikke mulighet til å ta inn lavterskelpasienter før helger. – Mange av våre pasienter trenger mye hjelp, og koster oss mye. Vi tar imot pasienter som er ruset, og som holder seg ruset undervegs i oppholdet hos oss. Vi har minimal bruk av tvangsmidler og jobber i den tro at det er som regel mulig å gjøre noe, sier Wiig og Rygg.

Aina Rype og Morten Aastad representerer boligsosialt arbeid i Asker kommune. Der har de ambulant bo-oppfølging, Kraglund Botiltak og et samhandlingsteam.
– Målgruppen hos oss er rusmisbrukere og de med psykiske problemer med behov for oppfølging for å mestre ”ordinære” boforhold. Vi har oppfølging til de som er i etableringsfasen, eller de som står i fare for å miste sin bolig, sier Aastad. – Vi har ruskonsulenter som kommer på hjemmebesøk. Uten en god relasjon mister vi mye, sier Rype. – Vi legger vekt på å kunne bidra til trygge boforhold og mestring, så vi bruker mye tid på å drøfte enkeltsaker i teamet. Skal vi lykkes i å hjelpe, er det viktig å gi en individuell oppfølging. For teamet betyr det at vi må endre oppfølgingen i takt med de behov som vil kunne oppstå hos våre tjenestemottagere. Vi vil også fremheve det gode samarbeidet vi har med 2.linje tjenesten, spesielt ved at det jobbes oppsøkende. Eksempelvis kan polikliniske samtaler tas i hjemme i boligen til tjenestemottager, sier Aastad.

Pilehagen i Karmøy er en kommunal bolig med heldøgns omsorgstjenester. Beboerne er menn i alderen 20 til 40 år. Disse sliter med flere diagnoser og har et komplisert og omfattende rusmisbruk. – Beboerne har en utfordrende atferd og mangler praktiske og sosiale ferdigheter, sier Alise Vea. Utfordringene på Pilehagen er å akseptere beboernes valg og opprettholde et tillitsforhold som stadig blir satt på prøve. – Våre beboere har problemer med å bo. For å gjøre hverdagen enklere har vi fokus på faste strukturer i hverdagen som øker forutsigbarheten, sier hun.