Blogg

Av: Helge Bjørnsen, spesialrådgiver KoRus-Øst

Jeg har jobbet noen år nå med det vi kaller «ansvarlig alkoholhåndtering». For meg betyr det å bistå kommuner, politiet og skjenkenæringa til å styrke samarbeidet og etablere en god felles strategi for utelivet i kommunene.

Oppdraget fra Helsedirektoratet og målet med arbeidet er å bidra til å redusere utelivsrelatert uro og vold. Hovedgrepene er å gjennom opplæring, kunnskap, kontroll og samarbeid få skjenkenæringen til å ikke skjenke gjestene så de blir åpenbart beruset. Gevinsten skal være flere gjester som hver i seg drikker mindre, men som til sammen bidrar til økt omsetning og at useriøse aktører får mindre spillerom.

Utelivsbransjen har mange utfordringer. En av disse er å oppfylle alkohollovens formål om å redusere de negative konsekvensene ved skjenking av alkohol, samtidig som mange gjester har en forventning om å kunne drikke seg fulle. I Norge drikker vi ikke så ofte, men når vi drikker gjør vi det så det holder. Det har vi til felles med de andre landene i Nord- og Øst-Europa, også kalt «spritbeltet». Vi drikker for å bli beruset og i vår kultur er det forventet og akseptert. I festlig lag får vi fremdeles få spørsmål om hvorfor vi velger å ikke drikke, mens de som drikker seg fulle ikke blir konfrontert med det. Selv ufordragelig oppførsel rettet mot andre gjester og ansatte i utelivet får ofte passere. I Sør- og Sentral-Europa (de vinproduserende landene) drikker mange ofte og lite, men summen blir høy. Folkehelseutfordringene som følger i de områdene er somatiske helseplager mens vi her i nord skader oss selv og andre, med eller uten hensikt.

Det er mange som prøver å etablere seg i en krevende bransje med små marginer. Ikke alle tilstreber å etterleve lover og regler like iherdig, til både myndigheters og seriøse driveres fortvilelse. Lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, innkjøp og overskjenking – det er mange av de useriøse aktørene som fristes til å kutte svingene her. I front står en viktig gjeng som virkelig prøver å skape gode sosiale møteplasser og en bedrift å leve av og for, men så kom pandemien.

2020 er det året utelivsrelatert uro og vold virkelig ble bekjempet. Foreløpige tall fra tre samarbeidende kommuner i Nedre Glomma, Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler, viser at utelivsrelatert vold og uro i disse kommunene tegner mot å bli mer enn halvert i 2020. Politiet rapporterer tilsvarende fra andre kommuner. Tallene peker mot at nedgangen i de utelivsrelaterte hendelsene står for den samlede nedgangen mellom 2019 og 2020.     

Så vil noen si at det ikke er noe å forundres over. Skjenkenæringa har jo vært stengt ned, men faktum har vært at utelivet i mange byer gått svært bra i åpningstiden, fram til 24:00 det meste av året. Mange rapporterer om høyere omsetning enn vanlig i denne tiden, mens skjenkesteder som har størst omsetning og kundebesøk rundt og etter midnatt utvilsomt lider. Mange har valgt å stenge helt.

Forebyggingsparadokset kaller vi det; at det oppdragende holdningsrettede arbeidet er populært og lite virksomt, og at de regulatoriske virkemidlene er virksomme men upopulære. Et samarbeid mellom næring, politi og kommune er virksomt og ikke spesielt vanskelig, men å «oppdra» gjestene er en tregere affære. I Norge dukker de gjerne opp på et tidspunkt hvor utesteder begynner å stenge i store deler av Europa. De har vært på vorspiel og vi kommer ferdig skjenket, er sultne og etterhvert blir vi trøtte og slitne. Lykkepromillestadiet er for lengst forlatt, og selv om det oftest går helt greit, har nok de fleste overskredet grensene for å oppnå de gode intensjonene med kvelden.

Fire timer bytur mellom 20:00 og 24:00 og tilsvarende mellom 23:00 og 03:00 kan leses på politiets statistikk over utelivsrelatert vold og uro, i en rekke offentlige etaters budsjetter og ikke minst på mange individers skadekonto. Kanskje kan vi lære noe av pandemien.