Av: Malin Taihaugen, Spesialrådgiver KoRus-Øst

I dag markeres den nasjonale pårørendedagen. Markeringen skal synliggjøre den viktige innsatsen pårørende bidrar med i samfunnet. En innsats som ofte utgjør en betydelig andel uformelt usynlig omsorgsarbeid. I familier med rusmiddelproblemer fører dette til omfattende utfordringer på flere livsområder for de pårørende. Det er godt dokumentert at belastninger over tid for pårørende vil kunne påvirke den fysiske og psykiske helsen negativt.

Til tross for at pårørende har fått styrket sine rettigheter i helselovgivningen er det fortsatt viktig at gruppen løftes frem og anerkjennes. For å kunne imøtekomme behov og tilby hjelp må tjenesteytere tilstrebe å ha kunnskap og forståelse for situasjonen de pårørende står i.

En lite omtalt pårørendegruppe er søsken til personer som strever med rusmiddelproblemer. Søsken står overfor betydelige dilemmaer og utsettes for belastninger som følge av å leve i nær relasjon med en søster eller bror som strever i forhold til rus. Opplevde erfaringer og uttalt behov for støtte sett fra søskens ståsted er underkommunisert. I norsk sammenheng eksisterer det lite forskning på temaet som omhandler søsken som pårørende til mennesker med rusmiddelproblemer.

Familiedynamikken i familier hvor en bror eller søster har rusmiddelproblemer endrer seg. De negative konsekvensene rammer ikke bare den som har rusmiddelproblemer. Konsekvensene og den totale belastningen for søsken kan også være omfattende.  

Rollereversering

Søsken opplever manglende overskudd fra foreldrene sin side, som ikke makter å ivareta foreldrerollen. Oppmerksomheten og fokus samles rundt den som ruser seg. Redusert oppmerksomhet og tilgjengelighet fører til søsken kan føle seg mindre betydningsfulle. Søsken tar over omfattende praktiske og omsorgsoppgaver i familien, noe som er en merbelastning. De trøster og ivaretar de som er rundt seg og gir sine foreldre emosjonell støtte. For å dempe følelsen av fortvilelse, skyld og skam forsikrer søsken sine foreldre om at de ikke har feilet gjennom å bevise at det går bra med dem. Det kompenseres med å være flink, så foreldrene ikke skal tenke at de er mislykket. Fokus rettes mot å perfeksjonere seg selv fordi det har gjort seg til kjenne en stilletiende forventning om at de ikke skal være en ytterligere byrde for familien. Ofte får søsken en meklerrolle mellom foreldre som er uenige om hvordan familiesituasjonen med rus skal håndteres. Rollen som stabilisator i familien når det er konflikter er for søsken følelsesmessig krevende.

Følelser på prøve

Det å være søsken til noen med rusmiddelproblemer inkluderer dilemmaer og motsetningsfylte følelser. Det er følelser knyttet til anger, frykt, et ønske om å hjelpe, frustrasjon, kjærlighet, tristhet, håpløshet og hjelpeløshet. Mange synes det er sårt å ikke ha den samme søskenkontakten som andre har. De sørger over tapet av søskenrelasjonen. En sorg som handler om det å miste sin søster eller bror til rusen, men samtidig en følelse av sorg av å ha mistet sine foreldre.

Søsken har mange tanker om hva de kunne ha gjort annerledes for å hjelpe og oppmuntre til at den som har rusmiddelproblemer skal endre atferd. De har en fornemmelse av ansvarlighet for at søster eller bror skal ta de rette valgene og det tar tid å bli fortrolig med at dette er et ansvar som ikke tillegger dem. Hvor går grensen for om de har prøvd hardt nok? Det er vanskelig å sette grenser for seg selv og balansere mellom nærhet og avstand. Søsken opplever doble lojalitetskonflikter, å bli dratt mellom lojalitet både til foreldrene og til søster eller bror som ruser seg.

Noe av det mest utfordrende for søsken er å leve i uvissheten om søster eller bror faktisk lever eller er død av overdose. Uteblivelse fra hjemmet eller at man ikke får kontakt skaper en utrygghet og er en enorm påkjenning. Man er alltid på vakt. Det er vanskelig å stå i det følelsesmessige spenningsfeltet mellom ubetinget søskenkjærlighet og frustrasjonen over rusens makt.  

Beredskapstroppen

Søsken omstiller og tilpasser seg uforutsigbarheten rusmiddelproblemer medfører. Gjennom å bli delaktig i et destruktivt mønster som krever omfattende omsorgsorientering, er de alltid «beredt til å rykke ut» både praktisk og emosjonelt. De er usynlige omsorgsgivere som setter egne behov til side, noe som påvirker livssituasjonen på en slik måte at det kan være hemmende for å kunne oppleve livskvalitet.

Foto:Unsplash.com