Av: Anne Berit Bech, spesialrådgiver KoRus-Øst

I Norge regnes vi som eldre personer når vi er over 65 år, mens de som er over 75-80 år regnes som gamle. Slik er det imidlertid ikke for personer med en ruslidelse. Det europeiske narkotikaovervåkningssenteret (EMCDDA), definerer personer med ruslidelse som eldre fra fylte 40 år [1]. Hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre?

Statistisk sentralbyrå regner med at vi fra år 2030 for første gang i Norge vil være flere over 65 år enn barn og unge mellom 0 og 19 år. Det ble født store barnekull etter andre verdenskrig, og denne generasjonen er nå er i ferd med å bli gammel. Denne utviklingen ser vi ikke bare i Norge, men også i resten av Europa og i USA og Australia. I tillegg til at vi blir flere eldre, blir også flere personer med ruslidelse eldre. Mange av dem som begynte å ruse seg under heroinepidemien på 80- og 90-tallet har nå blitt middelaldrende. Takket være rusbehandling og skadereduksjonstiltak som legemiddelassistert rehabilitering (LAR) dør færre av overdoser i ung alder. 

Tidlig gamle

I følge EMCDDA regner man med at rusmiddelbruk kan øke farten på aldringsprosessen med så mye som 15 år. Det innebærer at mange kan ha en kropp som er eldre enn alderen tilsier. Personer med en ruslidelse som nå er i 40-50 årene har ofte ruset seg i mange år, og sykdommer som hepatitt C, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), hjerte- og karsykdommer og gjentatte infeksjoner er vanlige. I tillegg er andelen som røyker tobakk høy. Norge har noen av de eldste LAR-pasientene i Europa, med en gjennomsnittsalder på 46 år i 2019 [2]. Bruker vi det europeiske narkotikaovervåkningssenteret sin cut-off på 40 år, er 69 % av LAR-pasientene i Norge definert som eldre.

Flere risikofaktorer

Aldring, samsykelighet og det å innta flere rusmidler samtidig er alle faktorer som påvirker risikoen for overdoser. Ifølge årets narkotikarapport fra EMCDDA økte antall overdoser blant de over 50 år med 75 % fra 2012 til 2018. Vi vet at mange ikke får den helsehjelpen de har krav på. Det kan være både fordi noen har utfordringer i møte med et oppdelt og komplekst helsevesen og fordi vanlige somatiske sykdommer i denne pasientgruppen blir oversett av helsepersonell eller tillagt ruslidelsen. Sykdom og vanlige aldersrelaterte endringer i nyrene og leveren kan endre omsetningen av legemidler og rusmidler og gi økt risiko for overdosering. God oppfølging av den somatiske helsen kan derfor forebygge både overdosedødsfall og for tidlig død på grunn av vanlige sykdommer som kreft, hjerte- og karlidelser og kols.

Tverrfaglig samarbeid

Vi kan ikke lenger akseptere at denne pasientgruppen dør 15-20 år før befolkningen ellers. Jeg håper virkelig at pakkeforløp for fysisk helse og levevaner tas på alvor i hjelpeapparatet. Det trengs bedre samarbeid og koordinering mellom fastlege, kommunens helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten. Det er også på tide med mer samarbeid med geriatriske kompetansemiljøer. Vi må kartlegge, tematisere, diagnostisere og koordinere. Vi må snakke mer om røyking og røykeslutt, eller anbefale mindre skadelige nikotinpreparater som snus og e-sigaretter til de som ikke vil eller ikke klarer å slutte å røyke. Vi må bidra til å få flere inn i behandling for hepatitt C, og vi må sørge for at kommunene tilbyr rent brukerutstyr og nalokson nesespray. Ingen er god på alt, men alle er gode på noe. Sammen er et godt sted å være!

1. European monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction. Treatment and care for older drug users. Luxembourg: European monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction; 2010.

2. Lobmaier P, Skeie I, Lillevold PH, Waal H, Bussesund K, Clausen T. Statusrapport 2019. Nye medisiner - nye muligheter? Oslo: Senter for rus-og avhengighetsforskning og Nasjonal kompetansetjeneste TSB; 2020. Available from: https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2020/seraf-rapport-nr-1-2020-statusrapport-2019.pdf (Accessed 26. oktober 2020).

Foto: Dreamstime.com