Blogg

Av: Anne Maack Hansen, prosjektleder Parenthood, Forebygging og tiltak, Nordre Follo Kommune

«Jeg ønsker å være en god mor»

«Jeg vil være forberedt om noe skulle skje»

«Det er helt håpløst, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre»

«Hvordan løser de andre det, de som får det til?»

«Jeg kjenner få foreldre og håper jeg kan bli kjent med noen»

«Jeg føler meg så avvist og alene, det går ikke å snakke sammen»

Sagt av foreldre til tenåringer

Foreldre til tenåringer – for mange er sitatene ovenfor godt gjenkjennelige, fra et profesjonelt eller personlig ståsted. Usikkerhet, frustrasjon, bekymring og uforutsigbarhet er noe de fleste foreldre kjenner på gjennom tenåringstiden. Når klokken tikker, logistikken krever fremdrift i dagens gjøremål, arbeid skal produseres og foreldrerollen fylles utfra egne og andres forventninger kan det tidvis ta pusten fra de fleste. Det å synke ned i sofaen på kvelden og se over dagen kan fort gi bekymring og reise spørsmålet om jeg er god nok som mor eller far.

Jeg har siden 2016 møtt mange foreldre til tenåringer i grupper, foredrag og samtaler i mitt arbeide med Motherhood og Parenthood. Så mange av de kommer inn nettopp fra dette hektiske, uavklarte og uferdige i hverdagen, med høy puls. Noen setter seg tungt ned i stolen og gir uttrykk for at her vil de sitte stille en stund. De trenger et pusterom.

Tenårene er på mange måter en fantastisk tid med gode og spennende opplevelser for både tenåringer og foreldre. Det viktige og krevende selvstendighetsprosjektet tenåringene jobber med vil til tross alt det gode også innebære både avvisning og motstand mot foreldre. Så kan det brått og uventet snu til en søken etter en trygg havn å ankre i, et sted å bli tatt imot i sårbarheten. Det er da vi som foreldre helst skal være der, tilgjengelig og helst regulert i møte med. Det kan være utfordrende å stå støtt og ikke bli en del av den polariserende dynamikken som spilles ut. Egne reaksjoner og følelser skal møtes i uforutsigbarheten, kanskje på et tidspunkt det passer dårlig inn. Det er en ny og ukjent agenda dette selvstendighetsprosjektet ofte bringer inn, både for tenåringene selv og deres foreldre.

Vi vet hvor viktig det er å gi rom til selvstendighetsprosjektet for utviklingen fra tenåring til voksen, til selvstendighet og ansvarlighet. Utfordringen jeg hører mange foreldre snakker om, er å vite når, hvordan og i hvilken grad de skal overgi roret til tenåringen og når de fortsatt skal holde det helt selv, eller ha en hånd på. Det kan utfordre egen integritet ved at vi bevisst må ta stilling til både egne grenser og verdier som også kan være uavklarte og krevende for noen. Mange står sårbare og alene hjemme ved kjøkkenbenken og river seg i håret av frustrasjon, skam og fortvilelse over å ikke få det til og samtidig sammenligne seg med andre som tilsynelatende mestrer sitt foreldreskap. Selvfølelsen og selvtilliten kan synke i takt med at usikkerheten øker. Usikkerheten på om det i det hele tatt vil gå bra med tenåringen? Om jeg er god nok som mor eller far i denne helt naturlige prosessen som går fra barn til voksen. Det er ingen tjent med, foreldrene, tenåringene eller samfunnet selv om det ofte er en naturlig reaksjon i prosessen.

Foreldreskap kan sees på objektivt og distansert gjennom et faglig ståsted, forskning og kunnskap. Vi vet mye om viktigheten og virkningen av god tilknytning i relasjon og god kommunikasjon. Foreldrenes egne subjektive og unike historie, verdigrunnlag og familiekultur fra egen oppvekst kommer til uttrykk nettopp gjennom evnen til tilknytning i relasjon og måten vi kommuniserer på, det er den variable faktoren i foreldreskapet. Vi farges av det vi har lært og organiserer også foreldreskapet vårt på bakgrunn av dette. Hvordan kan vi så nå denne variable faktoren for å øke bevissthet på hva vi gjør utfra hvem vi er og hva vil det kunne gi foreldrene i denne fasen av foreldreskapet?

Parenthood er et lavterskeltilbud til alle foreldre med tenåringer i form av grupper og foredrag. Utviklet i 2016 i tidligere Oppegård kommune, med støtte fra KoRus-Øst. I dag er Parenthood en del av KoRus-Øst sitt tilbud til kommuner som ønsker å støtte og styrke foreldre til tenåringer. I Parenthood velger vi å dekke et «koldtbord» med kunnskap, erfaringer, dialog og tilgang på nettverk. Her gis det mulighet til å forsyne seg med det som gir mening i eget foreldreskap. Målet er ikke endring i seg selv, men først og fremst å øke en bevissthet som kan gi et bredere grunnlag og motivasjon for valg i utøvelse av eget foreldreskap. Resultatet kan være både å velge å beholde eller velge ny adferd og handling. Dårlig samvittighet, eller fokus på rett og galt er lite matnyttig, det vet vi, selv om dette er kjente elementer for de fleste foreldre både i fokus og utøvelse. Nysgjerrighet, trygghet og engasjement kan øke om vi setter funksjon som et parameter, om vi forholder oss til det fenomenologiske; hvordan virker det jeg gjør? Samtalene vi har, mitt engasjement i tenåringens liv, grensene jeg setter og min håndtering av sterke følelser eller avvisning. Øker det avstand eller nærhet i relasjonen? Hva om jeg forsyner meg av noe annet fra «koldtbordet»? Endrer det relasjonen til min tenåring? Målet er å nå den variable faktoren i foreldreskapet og legge til rette for mulig endring og justering.

I Parenthood gir foreldre til tenåringer tilbakemelding på at deltakelsen gir mening, at pusterommet kjennes godt å være i. De tar med seg nye refleksjoner, erfaringer, kunnskap og bekreftelser, ofte hjem til en partner, eller venner og deler, diskuterer. De meldes om en følelse av tilhørighet til en gruppe av likesinnede med forståelse og solidaritet. Gjenkjennelsen gir normalisering også for foreldre til tenåringer. «Det er ikke bare meg», «Nå føler jeg meg normal igjen», «Jeg er jo innafor», har jeg ofte hørt fra foreldre som utveksler erfaringer i gruppene. Mange har fått nye relasjoner, noen fortsetter å møtes, hele gruppen eller individuelt. Det kan forstås som en bekreftelse på at det er behov, også hos foreldre til tenåringer for en arena møtes på. Foreldrene blir ressurser for hverandre gjennom deling av ulike erfaringer og kompetanse. Fagpersoner kan støtte og utfordre tankesett og holdninger og gi påfyll av kunnskap. «Koldtbordet» som dekkes i Parenthood kan støtte toleranseevnen for å stå i usikkerheten som naturlig oppstår og styrke det bevisste foreldreskapet.

Vi vet det er hensiktsmessig å starte forebygging i tidlig alder for en større mulighet til å lykkes med mer tid til å trene frem foreldreskap som bygger gode relasjoner og funksjon. Samtidig er relasjon en ferskvare og gir alltid nye muligheter for justering også når våre barn er blitt tenåringer. Det er aldri for sent å påvirke og mulig endre en retning eller en dynamikk i relasjon. Vi står aldri helt fast, selv om opplevelsen av det kan være gjeldende over både kort og lang tid. De viktige spørsmålene er hvordan vi legger til rette for samspill i familien, hva vi gjør i relasjonen til tenåringen og om vi lytter til deres følelser og behov. Gjennom å reflektere over disse spørsmålene gir det mulighet for et bevisst foreldreskap.

Om vi kan bruke trygghetssirkelen som en metafor, kan det se ut til at foreldre til tenåringer som har utforsket mye av sitt foreldreskap på egenhånd også nyter godt av et pusterom, en trygg havn å ankre opp i. Et lavterskeltilbud til foreldre til tenåringer kan derfor være nettopp en arena som for mange gjør en forskjell.

Kilder

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/rundskriv_q16_2013.pdf

https://www.rus-ost.no/tidlig-innsats-ungdom

http://tidliginnsats.forebygging.no/Aktuelle-innsater/Motherhood--Parenthood/

Øiestad, Guro, Selvfølelsen hos barn og unge, Gyldendal norske forlag 2016

Foto: Ahmed Zayan on Unsplash