Tekststørrelse
Jeg lærer mye av mennesker med rusutfordringer og psykiske lidelser. I denne teksten forteller jeg om hvordan utfordrende møter ble til noe som beriket livet mitt.
AV Kai-Ove Norkyn, spesialrådgiver i KORUS Øst
Ofte har jeg møtt kommentarer om hvordan jeg orker å jobbe på gata med narkomane, kriminelle og voldelige mennesker. Ja det er et miljø preget av rus, vold og ofte kriminalitet, men det er ikke bare det. De er levende mennesker som lever sine liv, har sine forelskelser og drømmer, som oss.
Møter med mennesker som lever veldig vanskelige liv, beriker på mange måter. Jeg har aldri likt å definere pasienter i pasientgrupper og diagnoser. Jeg foretrekker å se folk som unike og levende, i sine egne liv. Hver og en med sin helt unike personlighet. Tidvis med en kreativitet for overlevelse, som fascinerer og stimulerer. Det jeg tenker er fornuftig og som gir meg mening, trenger ikke være fornuftig for dem, og heller ikke styrende for deres valg av handlinger.
Å kunne oppleve at utfordrende møter ble berikende, krevde noen justeringer i hvordan jeg så på menneskene jeg møtte. Noen av erfaringene mine er som følger:
OPPGJØR MED MITT EGET INDRE STRESS
Jeg kunne ikke møte folk med mitt eget indre stress, da var det ikke plass til dem. I møte med deres stress og lidelser måtte jeg finne en tilstand for å romme og anerkjenne, uten å bli del av lidelsen og stresset selv. Jeg ble utfordret til å regulere mitt eget nervesystem. Idet ligger det en økt bevissthet på mine kroppslige spenninger, min åndedrett og mitt tyngdepunkt. Samt en økt bevissthet på tilstedeværelse i eget liv.
ENERGI OG HVILE
Arbeidet på gata har en stor porsjon av uforutsigbarhet og er tidvis preget av kaoskrefter. Å møte kaoskrefter uten å bli overveldet er en krevende prosess, der jeg ofte trengte hvile. Gatearbeid, eller arbeid med oppsøkende tjenester, inspirerte meg til å finne kilder til energi og hvile. En god rytmisk veksling mellom delaktighet og pauser hjalp. Noen av mine kilder til energi har vært fjellturer, tegning og skriving.
SE ETTER DET FRISKE
Jeg tror mennesker sanser hva som ligger i blikket ditt. Derfor så jeg alltid etter det som var friskt, vakkert og vitalt hos den andre. Et slikt fokus gjorde også noe med meg, og mitt eget energinivå. Jeg møtte ikke folk med et patologisk blikk, jeg så ikke etter alt som var galt, eller områder med lavt funksjonsnivå. Utfordringen kom frem av seg selv etter hvert. Min erfaring var dessuten at folk delte lettere hvis de erfarte at jeg tenkte godt om dem. Jeg forsøkte å ikke ha en dømmende holdning, men var mer bekreftende til deres egen autonomi.
OPPMERKSOM PÅ EGNE GRESER OG HOLDNINGER
Møtene med mennesker som lever i stor kontrast til meg selv, har gitt innblikk i at det er mange måter å mestre livet på. Det er en rikdom å møte mennesker som går sine egne veier og finner sine egne løsninger på hvordan de vil møte sin eksistens. Mange jeg har møtt er svært følsomme og kreative, og skaper sine egne kulører som er for meg annerledes. Slik jeg ser det har erfaringene med mennesker som lever i offentlige rom med psykiske lidelser og samtidige rusavhengighet, gitt meg en større mulighet til å bli kjent med meg selv. Kontrastene stimulerte meg fordi jeg erfarte mine egne grenser, de ble utfordret. Her møtte jeg mine verdier og holdninger. Jeg ble utfordre til å finne mitt verdikompass. Hvor ligger min lojalitet? Hva vil jeg representere? Når er jeg på mitt beste? Hva tenker jeg egentlig om rusavhengige? Har jeg en større verdi? Hvordan forstår jeg selv rus og hva handler det egentlig om? Jeg møtte meg selv i døra i møte med noe fremmed. Jeg ble gitt en mulighet til å se omrisset av bobla jeg selv gikk i, en mulighet til å se omrisset av meg selv.
EMPATI
På gata må vi romme frustrasjon fra en som har blitt frastjålet en nyinnkjøpt smarttelefon og alle pengene han hadde på seg. Visakortet er også borte. Vi møter følelsene som sinne, frustrasjon, abstinens og sorg, og vi må møte det uten å bli sugd inn kaos, uten å gå for langt inn i sympati, men heller klarer å holde kontakt med empati. Jeg har jobbet mye med meg selv for å sortere hva som er mine egne reaksjoner, og hva som er andres reaksjoner. Vi må tørre å kjenne hva den andre kjenner på, uten å ta form av det, og heller bruke det som informasjon om den andres tilstand.
FORSTÅ LIVSSITUASJONEN
Forståelse av situasjonen til menneskene vi omgås, hjelper oss til å hjelpe dem. Miljøet mange med rusutfordringer og psykiske lidelser beveger seg i, er liv i offentlige rom der de ofte ikke er ønsket. Bostedsløse har ingen egen privat adresse hvor de kan organisere livet. Der de kan sove trygt og ha sine eiendeler. Det gjør noe med evnen og muligheter til å delta i samfunnet. Hva kan et slikt liv gjøre med deg? Et annet perspektiv er at mange mangler enkel tilgang til offentlige digitale tjenester, fordi de har betalingsanmerkninger og ikke får abonnement på mobil eller internett. Mange har ikke råd til smartelefon og pc, de er ofte veldig fattige. Å huske passord og orientere seg på nettsider kan være utfordrende i aktiv rus. Mange har ikke elektronisk ID. Hva gjør det med deg å ikke ha tilgang til digitale tjenester når hele samfunnet rundt deg organiserer mer og mer digitalt? Slik jeg ser det får mange ikke deltatt som samfunnsborger på lik linje med oss andre, de får ofte ikke tatt ut potensialet som ligger i det moderne samfunnet.
TAKK
Arbeidet på gata har stimulert meg til å undre meg over min egen kultur, meg selv og våre ulike utrykk. I dette perspektivet opplever jeg at det har vært berikende å jobbe på gata. Det har økt min tilstedeværelse i meg selv og min oppmerksomhet om hva som foregår. Jeg er takknemlig for alle møter med det tilsynelatende underlige og meningsløse, men som likevel har gitt meg mening.
Om Kai-Ove Norkyn: Bachelor i sykepleie og master i psykisk helsearbeid. Erfaring fra blant annet spesialisthelsetjenesten (utredningspost og FACT), interkommunale kriseteam og kommunale tjenester for psykisk helse og rus. I dag spesialrådgiver i KORUS Øst og ph.d.-stipendiat ved NKROP, der han skal forske på hvordan VR-teknologi kan benyttes for å styrke voldsforebyggende ferdigheter hos helsepersonell.
Publisert 20.12.2022. Foto: Molly Porter, Unsplash