Tekststørrelse
Foreldre som engasjerer seg, oppdager faresignalene raskere.
Tekst: Una Nesvik. Foto: Josh Appel - Unsplash
Vet du hva en «lootbox» er? Selskapene som utvikler dataspill tjener gode penger på fristelser på nett - som sterkere våpen eller en ny klesdrakt. Barn og ungdom kan utvikle avhengighet, og foreldrenes oppfølging betyr mye!
Under koronatiden har det vært begrensninger i hvordan unge kan treffe sine venner fysisk, og da blir møtene over nettet en viktig sosial arena. Sosiale restriksjoner, med et begrenset aktivitets- og fritidstilbud, åpner for at unge i større grad kan bruke mer tid på gaming. Og salg av spill den siste tiden tyder på at de gjør nettopp det, de gamer (Lassen, 2020).
Pengebruken i dataspill øker
Forskere innen gaming har satt fokus på en økende grad av pengebruk i dataspill. Når gaming får trekk av gambling, kan det defineres som et gråsonespill. Gjennom såkalte «mikrotransaksjoner» kan poden raskt få tilgang på tilfeldige belønninger gjennom såkalte «lootboxer». Dette representerer effekter i spillet eksempelvis i form av ny bekledning, sterkere våpen eller bedre rangerte spillere. Kjøpene kan gi direkte fordeler, men det vet man aldri før man har åpnet forundringspakkene fra spillprodusentene (Pallesen mfl., 2020:105).
Faren er at poden parallelt kan opparbeide seg uønsket gjeld, mens spillselskapene tjener millioner, basert på kortvarig lykke og en haug med unyttige overraskelser gjennom kjøp av disse «plyndreboksene». Grensen for mikrotransaksjoner er uendelige, men det er summen av småbeløpene som sammen kan skape de store gjeldsproblemene.
4 av 10 handlet uten å spørre
Medietilsynet (2020) viser til at 58% av 9-18 åringer som gamer, har kjøpt noe med ekte penger i spill. Fire av ti sier at de ikke spurte sine foreldre, og rapporten konkluderer med at gutter er de mest sårbare (Medietilsynet, 2020:15). En befolkningsundersøkelse (16-74 år) om penge- og dataspillproblemer i regi av Universitetet i Bergen, viser at 5.5 % ble kategorisert som problemdataspillere og 0.9 % som dataspillavhengige. Studien viser en signifikans mellom dataspillproblemer og høyt forbruk av penger i spill (Pallesen mfl., 2020:110).
En relativ liten rate, vil mange tenke. Men ingen vet hvem som er de mest sårbare - og tør du ta sjansen på at det ikke vil ramme dine? Det er mange fristelser på nett, og uten din innsats som forelder, gjennom tidlig intervensjon, er sjansen større for at poden kan bli en gjeldsslave i tidlig alder. Foreldre som bryr seg om barnas gaminginteresse og viser engasjement i likhet med fotball eller andre idretter, blir lettere i stand til å fange opp faresignalene.
Når toget har gått
Foreldre som tidlig i spillkarrieren ikke har regulert eller vært i dialog med sine gamere, kan stå i fare for å måtte ta neste tog - når podens tog allerede har forlatt perrongen. Podens spillatferd vil da utvikles alene i et uoversiktlig univers med tilgang til hele kiosken, uten at foreldrene har anledning til å regulere inntaket av søtsakene. Hvem som stiger på toget ved neste stopp, kan være personer av god eller dårlig karakter, men det er disse personene som står i første rekke til å forme podens spillatferd.
Å forebygge at kyniske spillprodusenter utnytter våre nærmeste, er fullt mulig. For mange foreldre krever det å gjøre noe med sin egen atferd og holdning til gaming. Hvis ikke er det fare for at poden får en tidlig gjeldsdebut - kyniske aktører i spillindustrien kan være på utkikk etter en hvilken som helst pengebinge å plyndre.
Her er 10 råd du IKKE bør følge:
REFERANSER:
Lassen, K. (2020, november 28), forskning.no.
Medietilsynet (2020). Barn og medier. Gaming og pengebruk i dataspill. (Delrapport 3). Medietilsynet.
Pallesen, S. et al. (2020). Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2019. Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnspsykologi.
Publisert: 3. februar 2022