Av: Marja Leonhardt, Mari Finstad Evenby, Stian Overå og Niri Talberg, Spesialrådgivere ved KoRus-Øst

Vi fra KoRus-Øst hadde mange spørsmål til ungdommene da det ble bestemt at skolene skulle stenge på grunn av koronaviruset. Gikk det bra med dem? Hvordan synes de at det var å ha hjemmeskole og store begrensninger for hva de kunne gjøre på fritiden? Tror de at korona vil prege fremtiden deres?

For å få svar på dette gjennomførte vi i mai spørrreundersøkelsen “Ungdom I konronatiden”. Vi fikk svar fra 3347 ungdomsskoleelever fra Innlandet og Viken. Elevene svarte på det elektroniske spørrreskjemaet hjemmefra. Mange av spørsmålene var hentet fra Ungdata, en nasjonal spørreundersøkelse der elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring svarer på spørsmål om ulike sider ved livet sitt. Blant annet forhold til foreldre og venner, skole, fritid, helse og trivsel, rus og skjermbruk.

Halvparten av kommunene i Innlandet gjennomførte Ungdata i mars 2020, altså cirka to måneder før vår koronaundersøkelse. Ved å sammenligne resultatene fra de to studiene får vi noen svar på hvordan korona har påvirket ungdoms hverdag. I dette blogginnlegget vil vi dele noen av resultatene med dere.

Søvn og stress

Omtrent halvparten av elevene svarte at koronapandemien førte til at de sov mer enn vanlig. Sammenlignet med resultatene fra Ungdata var det også færre som beskrev skolestress i perioden med hjemmeskole. To av tre oppga at de brukte mindre eller omtrent like mye tid på skolearbeid som før koronapandemien. Mindre skolearbeid kan være en forklaring på mindre skolestress under lockdown.

Mediebruk

Sammelignet med Ungdata i mars var det en stor økning i ungdoms tidsbruk på ulike skjermaktiviteter. Det kan være et resultat av færre organiserte fritidstilbud og mer hjemmetid i koronatiden. Nesten halvparten svarte at de hadde brukt mer tid enn tidligere på å spille dataspill (gaming). Rundt en tredjedel svarte at de hadde brukt mer en tre timer på dataspillng. Videre svarte nesten halvparten av elevene at de hadde brukt mye mer tid på sosiale medier og vært mer sosiale på nett med venner enn før koronatiden. Mange svarte at de brukte mer enn to timer per dag på serier og YouTube. Samtidig, og kanskje en smule overraskende, var det en nedgang i krangling med foreldre om skjermbruk. Det kan tyde på at mange foreldre inntok en mer aksepterende rolle når det kom til skjermbruk og regler i koronatiden. At mange foreldre selv satt mye foran skjerm i denne perioden kan forklare at de ble mer tolerante når det gjelder barnas skjermbruk og dataspillvaner.

Ensomhet

De fleste ungdommene svarte at de hadde hatt kontakt med venner eller kjæreste på nett eller mobil flere dager i uka mens skolene var stengt. Til tross for økt sosial omgang på nett, svarte en av tre jenter og en av fem gutter at de hadde følt seg ensomme i koronatiden. Samtidig opplever de aller fleste at de har minst en god venn og at de har noen de kan prate med hvis de føler seg triste. Økningen i antall ensomme er altså ikke stor, og de fleste opplever at de har noen å prate med.  

Hvordan fungerte hjemmeskole?

Over halvparten av elevene svarte at de enten hadde brukt like mye eller litt mindre tid på skolearbeid enn før koronaen. En tredjedel svarte at de hadde brukt litt eller mye mer tid, mens omtrent en av ti svarte at de hadde brukt mye mindre tid enn før lockdown. De fleste oppga at de hadde lært omtrent like mye med hjemmeskole som før skolene stengte. Det var imidlertid klart flere som oppga at de hadde lært mindre enn de pleier sammenlignet med de som svarte at de hadde lært mer enn de pleier. Det kan være forklaring på at hele 72 % oppga at de ble glade da de fikk vite at skolene skulle åpne igjen.

Permittering, karantene og bekymringer

Omtrent en av fire oppga at de selv eller noen de bor med har vært i karantene. En av fem svarte at en eller begge foreldrene hadde blitt permittert på grunn av korona. Kun 6 % oppga at de var veldig eller ganske bekymret for at de selv skulle smittes av koronaviruset. Langt flere elever var redde for å smitte andre eller at familie og venner skal bli syke av korona.

Ikke entydig utvikling

Elevene fikk både spørsmål om koronapandemien har påvirket livet deres i negativ og i positiv retning. På begge spørsmål var det mest utbredte svaret «ja, litt». Til tross for at omtrent like mange oppgir at koronapandemien har påvirket livet deres positivt som negativt, oppgir ungdommene totalt sett en noe lavere gjennomsnittscore på hvor godt livet deres var under koronatiden enn før. Elevene ble bedt om å vurdere hvordan livet deres er for øyeblikket på en skala fra 0-10, hvor 10 står for best mulig liv. Gjennomsnittet i denne undersøkelsen var på 6,67. I Ungdata-undersøkelsen i mars var gjennomsnittet 7,4 på samme skala. I tiden med koronastengte skoler ga færre ungdom livet sitt topp score, men heller 7 og 8 poeng, sammenlignet med undersøkelsen før lockdown hvor flere svarte 9 og 10.

Vi var litt overrasket over at såpass mange så positive sider ved koronatiden. En forklaring på det kan være at de har opplevd at de har bedre tid, sovet mer og følt mindre stress under koronaperioden. Ungdom vi har pratet med i etterkant av undersøkelsen sier de opplever at det har kommet flere goder ut av situasjonen vi har vært i. Blant annet sikter de til at det har blitt et digitalt løft i samfunnet. Samtidig føler de en viss utrygghet for sin egen fremtid og sier de planlegger fremtiden annerledes som følge av korona.

Vil du lese mer om resultatene fra undersøkelsen kan du gå inn på: https://www.rus-ost.no/forsiden/ungdom-i-koronatiden