Tekststørrelse
Hvordan sikrer vi en verdig alderdom også for folk med alvorlige utfordringer innen rus og psykisk helse?
Av Atle Holstad, spesialrådgiver i KORUS Øst
Jeg mener at et viktig første skritt er økt kompetanse blant de som jobber med eldre. I tillegg trenger vi mer tilpassede tjenester til de eldre med utfordringer innen rus og psykisk helse.
Det faktum at eldre med problemer innen rus og/eller psykisk helse er økende, har kortere levealder og høyere dødelighet, gjør at vi må tenke annerledes. Et naturlig spørsmål å stille er om tjenestene våre er satt sammen godt nok til å møte disse utfordringene?
Jeg tror vi trenger at helsetjenestene kommer inn tidlig. Hjemmesykepleie, praktisk bistand, sykehjem, gode og egnede boforhold, ordnet økonomi og meningsfulle lavterskeltilbud er essensielt for å kunne skape en verdig alderdom.
1. oktober er FNs internasjonale eldredag, og et godt tidspunkt for refleksjon rundt disse temaene.
Vi får dobbelt så mange pensjonister
Eldrebølgen er et begrep som brukes for å beskrive en «bølge» av alderspensjonister som stadig øker i antall. Stadig høyere levealder forklares med høye fødselstall og bedre helsetjenestetilbud etter andre verdenskrig, samt lavere fødselstall de senere tiår. Alderspensjonister med behov for pensjon, behandling og pleie på sykehjem vil bli en utfordring for velferdsstaten Norge.
Andelen innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner. Andelen over 80 år antas å tredobles i samme periode.
Lever 20 år kortere
Personer med rusavhengighet har oftere somatiske og psykiske lidelser enn øvrig befolkning. De har gjennomsnittlig kortere levealder og høyere dødelighet. Beregninger viser at levealderen er rundt 20 år kortere for menn med rusavhengighet, og 15 år for kvinner.
Forventet levealder for en som har ruset seg mye fra ungdomstiden, er cirka 50 år. Dårlige levekår, sårbarhet for sykdom, ulykker, vold, ufrivillig overdosedød og mulig selvmord forklarer den økte dødeligheten.
For mennesker med alvorlig psykisk lidelse er somatisk sykdom den viktigste årsaken til tapte leveår. Særlig hjerte- og karsykdommer reduserer levealderen. Dog skal det sies at tilbudet til rusavhengige er blitt bedre de siste årene, og gjennomsnittlig levealderen har økt noe. Dermed vil gruppen eldre i tjenestene vil øke. Da må vi rette søkelys på tjenestene og sørge for følgende:
Eldre med rusproblemer må få riktig hjelp slik at de får muligheten til å få en verdig alderdom
(Sitat fra Tommy Sjåfjell, ansatt i bruker- og pårørende organisasjonen Alarm og spesialrådgiver ved KORUS Sør)
Brukerplan gir viktig informasjon
Brukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget av tjenestemottakere med rusproblemer og/eller psykiske helseproblemer. En viktig del av kartleggingen beskriver mottakernes daglige fungering på åtte levekårsområder: bosituasjon, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og nettverk.
Brukerplan viser også hvilke helse- og omsorgstjenester, NAV-tjenester, spesialisthelsetjenester og andre tjenester brukerne mottar. I 2020 ble det kartlagt 11 823 brukere med rus og/eller psykiske problemer og 25 798 brukere med kun psykiske helseproblemer.
Brukerplanresultatene fra 2020 viste på landsbasis at 38 prosent av brukerne med rus og/eller psykiske helseproblemer var over 50 år, mens 41 prosent av de med kun psykiske helseproblemer var over 50 år.
Disse tallene varierer mellom kommunene. En rapport laget av KORUS Øst i 2020 viser at andelen eldre over 50 er høyere i småkommuner (under 3000 innbyggere) enn i storkommuner (over 20000 innbyggere). Tallene gjelder for begge kategorier brukere. I gruppen rus/psykisk helse bor 73 prosent alene, mens 52 prosent av de med psykisk helseutfordringer gjør det.
Hvordan står det til med tjenestene?
Når vi blir eldre og helsen blir dårligere, har vi behov for, og også krav på helsehjelp. Dette gjelder selvfølgelig også mennesker med alvorlige rus- og psykiske helseutfordringer.
Sett i lys av kortere levealder og høyere dødelighet, må helsetjenester komme inn på et langt tidligere tidspunkt for mange tjenestemottakere i rus- og psykisk helsetjeneste.
Hjemmesykepleie, praktisk bistand, sykehjem, gode og egnede boforhold, ordnet økonomi og meningsfulle lavterskeltilbud blir viktige fundament mot en verdig alderdom.
Vi trenger mer kunnskap i tjenestene
Brukerplankartleggingen i 2020 viser hvor stor andel som mottar ulike tjenester:
TABELL: A = Rus/rop-problemer. B = Kun psykiske problemer
Hjemmesykepleie 17 % A, 12 % B
Praktisk bistand 20 % A, 15 % B
Lavterskeltjeneste 14 % A, 4 % B
Sykehjem: 1 % A, 1 % B
Økonomisk sosialhjelp: 24 % A, 8 % B
Her ser vi hvor stor andel av alle kartlagte innenfor psykisk helse og rus/rop (samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse), som benytter de ulike tjenestene. Disse tjenestene må styrkes overfor de som trenger det mest. Det fins ingen «quick fix» her, men:
Vi vet at få av brukerne innen rus og psykisk helse er knyttet opp mot frivillige organisasjoner. Jeg lurer på, ligger et potensiale også her?
Uansett, eldrebølgen er her! La oss møte den med all den kunnskap, omsorg, kreativitet og empati som finnes i kommunenes tjenester og i spesialisthelsetjenestene.
Målet må være klinkende klart: Også de med alvorlige utfordringer innen rus og psykisk helse må sikres en verdig alderdom!
Foto: Katarzyna Grabowska / Unsplash
Publisert: 30. september 2022