Blogg

Hans Olav Fekjær kjempet for folk med spilleproblemer. Han er uten tvil den som har bidratt aller mest til å synliggjøre utfordringene med pengespill i Norge.

Tekst: Finn Gyllstrøm og Øystein Bjørke Olsen. Foto: Per Arne Gjerdi / magasinet Agenda 3:16

Hans Olav Fekjær døde 14. april 2022, 82 år gammel. Han var psykiater med spilleavhengighet og rus som spesialfelt. Hans Olav utga flere bøker og formidlet et brennende engasjement for å hjelpe mennesker med avhengighetsutfordringer. Selv om Hans Olav er borte, har hans arbeid satt varige faglige og mellommenneskelige spor. 

Spillselskapenes kyniske grådighet oppildnet ham til kamp til forsvar for den svakeste part: de som har problemer med å begrense pengespill i den grad at det går ut over egen helse, familie, venner og arbeid.

I kampen for de spilleavhengige så han at den ikke kunne kjempes alene, og han var en av initiativtakerne til å etablere Norsk Forening for pengespillproblematikk (NFP) i år 2000. Foreningen byttet senere navn til Norsk forening for spillproblematikk (NFSP) for også å inkludere problematisk bruk av dataspill. 

NFSP arrangerer et årlig seminar som er blitt en sentral møteplass for et bredt spekter av mennesker som jobber med spill og spilleavhengighet. Seminaret har siden oppstarten blitt arrangert på Hamar, og foregår i år 27.-28. september. Les mer her.

En vaktbikkje

Fekjær ble av mange oppfattet som en vaktbikkje. Han nølte ikke med å reagere når spillebransjen eller politikere kom med utsagn eller forslag han ikke hadde sans for. Som motdebattant var han ofte ubøyelig og vanskelig å arrestere i faktafeil. Hans argumentasjon var alltid faglig velbegrunnet og godt dokumentert. Han var en mann med sine meningers mot. I ordskifter der han briljerte med sine kunnskaper, kunne han virke knallhard og av enkelte bli oppfattet som provoserende. Hele tiden lå det under at ordene og spissformuleringene ble fremført av et menneske med et sterkt engasjement for de som sliter.

Hans Olav beskrev i flere sammenhenger pengespill som de fattiges toppskatt. Noe han med godt faglig grunnlag kunne uttale, ved at det har vært og er et faktum, at mennesker med lav inntekt bruker en større andel av sine økonomiske ressurser på pengespill, enn mennesker med høy inntekt. Samtidig er det de med høyest inntekt som nyter størst glede av overskuddet fra norske regulerte pengespill. Noe som kan medvirke til økte sosiale forskjeller.

Den viktige støttespilleren

KORUS Øst er av vår oppdragsgiver Helsedirektoratet gitt en nasjonalt ansvar for spilleavhengighet (pengespill) og problematisk spilleatferd (dataspill). Dette innebærer at direktoratet har gitt oss et ansvar for å koordinere, utvikle og formidle kompetanse om spilleavhengighet i Norge. Oppgaver knyttet til pengespill har vært en del av vårt tilskuddsbrev siden 2001 og dataspill siden 2009. 

For både tidligere og nåværende ansatte på KORUS Øst var Hans Olav en viktig støttespiller i fagutviklingsprosjekter og som kanskje den mest sentrale personen i å fremme personlige og samfunnsmessige konsekvenser av pengespillavhengiget (patologisk spillelidenskap). 

Automater er fortsatt det mest problematiske

Pengespillfeltet er svært dynamisk og det har vært stor utvikling i både hvordan spill tilbys og hvilke spill som tilbys. Dette har også medført kontinuerlig ny forskning og kunnskapsutvikling. Således har det skjedd endringer fra år 2000 når Hans Olav og hans kollega psykolog Marianne Hansen, hadde hovedansvaret for en nyopprettet avdeling for behandling av spilleavhengige ved Blå Kors senter i Oslo. Dette var en av de første behandlingstilbudene i Norge, og et sted som mange klinikere søkte kunnskap. 

Når vi ser på hvilke spill som er mest problematisk i dag, så er det fortsatt automater. Automater som i år 2000 var utplassert på matbutikker, kiosker og bensinstasjoner over hele landet, men som i dag spilles på nett og tilbys av både Norsk Tipping og utenlandske spillselskaper.  

Forstå nåtiden gjennom historien

Hans Olav utgav i 2002 boken Spillegalskap – vår nye landeplage , en bok som for alvor reiste den offentlige debatten om regulering av pengespill i Norge. En debatt som på mange måter kulminerte med automatforbudet 1. juli 2007. En merkedag i norsk reguleringspolitikk som var et resultat av mange menneskers innsats, deriblant Hans Olav hadde en viktig stemme.

Også i Nordisk sammenheng var Fekjær betydningsfull, og for sin innsats ble han i 2009 belønnet med SNSUS-prisen (Stiftelsen Nordiska Samarbete før Upplysnig om Spelberoende). 

Engasjementet og bidragene til Hans Olav på spillfeltet bør man kjenne til og som ny på feltet kan det være hensiktsmessig å starte med å lese Spillegalskap – Vår nye landeplage som en grunnleggende innføring. 

Å være oppdatert på ny kunnskap er alltid viktig, men det er samtidig hensiktsmessig å kjenne til historikk. Blant annet for å unngå å gjøre de samme feilene som andre har gjort før oss. I den forbindelse kan det være mye kunnskap å hente i de faglige bidragene til Hans Olav.