Tekststørrelse
Av: Kari Källvik, spesialrådgiver KoRus-Øst
Hvert år leser vi at mange barn gruer seg til jul, og det er stor sannsynlighet for at det samme gjelder for ferier og andre høytider. Denne uroen, skammen og grue seg til følelsen, vil for mange være noe de bærer med seg gjennom hele året, og som de bruker mye energi på å holde på avstand og ikke minst skjule for sine omgivelser.
Det er mye fokus på viktigheten av å hjelpe disse barna og deres familier. Myndighetene utarbeider retningslinjer og veiledere på hvordan hjelp kan gis, og ideelle organisasjoner har ulike tilbud til barn og bistår med både mat og gaver. Men fortsatt er det slik at alt for mange barn gruer seg til jul – i år som i fjor!
For noen familier er utfordringene med et stort alkoholforbruk, andre rusmidler eller psykiske helseutfordringer kjent for omgivelsene. Dette gjør det mulig og kanskje forplikter kommunen til å gi et tilbud. Hvis foreldrene også ønsker det og familien er så heldig å bo slik til at det finnes tilbud fra en ideelle organisasjoner, kan det også være med på å gjøre jula litt bedre. Samtidig lever de fleste familier med sine rusvaner godt skjermet fra omgivelsene innenfor huset fire vegger. Dette i et samfunn hvor problemer skal fikses innad i familien, og hvor det å fremstå som vellykket trumfer verdien av å søke hjelp og kunne si at ting ikke er så bra. Dette med en underliggende frykt for å miste både kontroll og ikke minst fasade.
Det å gi seg selv et nødvendig pusterom fra både krav til seg selv og andres forventninger er viktig for de fleste av oss. En enkel og behagelig måte å sørge for dette pusterommet, kan være et glass vin eller en øl. I de fleste sammenhenger vil dette være helt uproblematisk, men når behovet dukker opp oftere og glasset blir større, kan det bidra til at barn gradvis får negative erfaringer. I høytider med flere sammenhengende fridager, kan disse negative erfaringene eskalere og medføre at barnas behov kommer i skyggen. Mange voksne tenker ikke på at de utsetter sine nærmeste for ubehag. Barna på sin side er både lojale og gode til å holde masken.
Det finnes mye kunnskap om at pårørendes alkoholbruk kan påvirke barns mentale helse negativt. Det kan være utrykt og ubehagelig å oppleve at nære voksne forandrer seg og kanskje blir mer fraværende enn de vanligvis er.
Grunner til et stort alkoholkonsum er mange og nyanserte, samtidig er alkohol et legalt rusmiddel som aksepteres av de fleste dersom det konsumeres innenfor akseptable normer. Årsak, situasjoner og mengde er ikke alltid det viktigste, men det som bør få oppmerksomhet er om de voksnes vaner fører til ubehagelige tanker hos barna.
I mange familier er det vanlig å snakke om hva barn ønsker seg, om aktiviteter og hva som skal være på menyen til jul. Det som er mindre vanlig, er å snakke om de voksnes drikking i høytiden. Så hvordan få voksne og ansvarsfulle mennesker til å samtale om eget alkoholforbruk, når mange tenker at forbruket er uproblematisk og dessuten et privat anliggende? Det sitter langt inne å snakke om eget forbruk og det gjør det enda vanskeligere å ta opp hva som er akseptabelt i egen familie. Når utsetter jeg barnet mitt for noe som gjør at de gruer seg til jul eller andre dager i året?
Hvilke grep må til for at vi i fremtiden kan slippe å lese om alle barna som gruer seg til jul?
Det har vært gjort gjentatte forsøk på å få foreldre til å reflektere over egne alkoholvaner, og av disse kan nevnes alkoholfrie soner, promillegrense i hjemmet og ikke minst er det utarbeidet utallige velmente råd til foreldre.
Fagpersoner snakker om dette, problematiserer og bekymrer seg, samtidig som det fortsatt er et tabubelagt og privat tema, som mange kvier seg for å ta opp. Dette kan gjøre det krevende å skaffe seg en inngang for å ta opp temaet. Samtidig ønsker de å gi gode råd, men råd som ikke er etterspurt vil sjelden bli godt mottatt og folk fortsetter å gjøre som før.