Blogg

Rusfrihet kan skape en følelse av sorg og tap, fordi rus knyttets til folks identitet. Min erfaring er at vi må snakke mer om det i behandlingsapparatet.

Av Lena Meistad Nysæther, spesialrådgiver ved KORUS Øst

Frihet fra rus kan samtidig bety tap av miljø, identitet og metoder for å håndtere livet. Å bli rusfri krever påfyll av noe nytt - for å opprettholde selvbilde og identitet.

Det er ikke til å komme unna at vi mennesker liker å ruse oss. Det har vi gjort til alle tider, og like lenge har bruken av rusmidler vært et tveegget sverd: fest og rekreasjon på den ene siden, avhengighet og misbruk på den andre. 

I Norge er alkohol favorittrusmiddelet, med hasj/marihuana og sentralstimulerende midler på henholdsvis andre og tredje plass. Åtte av ti nordmenn har drukket alkohol siste år og halvparten har drukket seks eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Disse målene har vært stabile i perioden 2012-2020, ifølge Folkehelseinstituttet.

Rusens goder

Rus tilfører oss noe: kos, avslapping, et skille mellom hverdag og fest, opplevelse av kontroll, opplevelse av å miste kontroll, en følelse av eufori, en identitet, og enda er listen lang. Rus demper og fjerner; stress, angst, anspenthet, søvnløshet, vanskelige tanker og følelser. 

Rusmidler har egenskaper som kan møte ulike behov. De kan justere oss opp eller ned, roe oss eller gjøre oss oppstemt. Når vi snakker om rusmiddelet alkohol trekkes ofte de positive sidene ved rusen frem: «jeg drikker på fest for å bli mer sosial og utadvendt» eller «jeg tar et glass rødvin på fredagskvelden for å legge arbeidsuka bak meg». Dette er åpenbare goder ved rusen og en del av vår kulturelle identitet. 

Rus kan definere tilhørighet

For rus er mer enn bare tilgang til eller fravær av. Ved hyppig rusbruk kan rusen også bli en viktig del av egen identitet.

I forståelsen av begrepet rusmiddel ligger budskapet om at stoffet er et middel for å oppnå rus, og fordelene ved å bruke stoffet finnes ikke i selve middelet, men i virkningene som oppstår når en bruker det (Brumoen, 2007). 

Likevel kan vi si at rusmiddelet i seg selv også har en funksjon utover rusopplevelsen det gir. Rus kan være identitetsbærende og definerende i forhold til tilhørighet eller utenforskap.

Et gjennomtenkt, lurvete uttrykk

Vi har alle møtt han med bustete hår, hettegenser og marihuana-merke sydd fast på jakkeermet. Han som ser ut som han akkurat har stått opp av sengen, kastet på seg noen tilfeldige filler og røsket med seg skateboardet på vei ut gjennom døra.

Når jeg møter ham tenker jeg på ska-musikk, opprør, undergrunn og liberale holdninger til rus. Hele uttrykket gir meg en for-forståelse av hvem han er og hva han ønsker å identifisere seg med. Uttrykket er antagelig godt gjennomtenkt, antrekket møysommelig sammensatt og marihuana-merket på jakken en viktig markør for miljøet han tilhører.

Samfunnet vil raskt definere han som en hasjrøykende, tiltaksløs skater og denne fortellingen fra utsiden vil være med på å opprettholde og forsterke identiteten og gi kredibilitet innad i eget miljø. Samholdet innad blir også sterkere i takt med utenforskapet i samfunnet. 

Jo sterkere identitet, jo vanskeligere å endre

Blevins med flere (2018) viser til hvordan brukere av cannabis ser på cannabis som en sterk del av deres personlighet og identitet. Dette er igjen er med på å påvirke bruken av rusmiddelet. Forskningen deres sier at desto mer man anser bruk av rusmidler som en del av identiteten sin, desto vanskeligere er det å endre denne atferden.

Vi kan dra paralleller fra den hasj-røykende skateren til for eksempel kokain-bruk i overklassemiljøer eller ecstasy i housemiljøene på 90-tallet. Å knipse E var synonymt med subkultur, musikk, rave og kjærlighet. Ungdommene i dette miljøet dannet en kollektiv identitet som frie individualister. 

Norges største subkulturelle miljø finner vi i det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. Utenforskapet er totalt og identiteten som heroinmisbruker enorm, med få impulser utenfra og et helt eget parallelt samfunn i samfunnet.

Deler av selvbildet blir borte

Vår evne til å orientere oss i verden henger tett sammen med identitet og er med på å gi rom for handling og opplevelse av vår egen rolle i samfunnet (Jørgensen, 2009).

Når vesentlige deler av identiteten er knyttet opp mot rus, er det viktig å forstå at rusfrihet kan skape en følelse av sorg og tap. For å forstå følelsene som oppstår må vi ta inn over oss disse sidene ved rusen. Ved rusfrihet fjernes ikke bare selve rusopplevelsen og rusmiddelet, men også identitetsmarkører og deler av et personlig selvbilde. Min erfaring er at det sjelden snakkes om dette i behandlingsapparatet. 

Påfyll er nødvendig

Det har gjennom tidene vært varierende fokus å finne erstatninger for rusen, når denne legges på hylla. Men hva når deler av identiteten skal omdefineres og bygges på nytt? Hva når marihuana-bladet skal fjernes fra jakka til skateren, og et liv uten hasj skal påbegynnes? Da må det fylles på med noe som bidrar til å opprettholde selvbilde og identitet.  

Kanskje må vi i større grad snakke om dette aspektet ved rus, for å oppnå en bredere forståelse av hvilken funksjon rusen har i personens liv. Vi må ikke ta for gitt at personen ønsker å kvitte seg med alle sidene ved rusen. For rusfrihet er ikke bare frihet fra rus, men også tap av håndteringsverktøy, miljøer og identitet. Det tar tid å bygge opp alt dette på nytt og identifisere seg som en som ikke bruker rus. 

Kun ved å se på alle funksjoner ved rusen, kan vi finne de opprettholdende årsakene til bruken.

Kilder:

Blevins, C. E., Abrantes, A. M., Anderson, B. J., Caviness, C. M., Herman, D. S. & Stein, M. D. (2018). Identity as a cannabis user is related to problematic patterns of comsumption among emerging adults.

Brumoen, Hallgeir (2007) Vanen, viljen, valget 

Folkehelseinstituttet, Alkoholbruk i den voksne befolkningen

Jørgensen, Carsten Rene (2009) Identitet: Psykologiske og kulturanalytiske perspektiver

Foto: Andrew Neel (Unsplash)

Publisert: 24. mars 2022