Tekststørrelse
Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet. Det skal være en lav terskel for å be om hjelp.
Av Liv Holstad Vestby, fagansvarlig ved Støttesenter for Kriminalitetsutsatte, Innlandet politidistrikt
Sammen mot vold!
«Ulven kommer» og «Maid» har vært noen av de mest sette tv-seriene siste året, og setter vold i nære relasjoner på agendaen også i underholdningsøyemed. Seriene skildrer voldens kompleksitet og hvor store konsekvenser det får for både den som utsettes direkte, og for de rundt som lever i en tilværelse med vold.
De viser hvordan de følelsesmessige båndene gjør det vanskelig å bryte ut av relasjonen, og hvordan voldens sterke mekanismer bidrar til at den voldsutsatte blir i det skadelige forholdet. Ikke minst understreker seriene hvordan gode hjelpere i ulike systemer kan være helt avgjørende støttespillere på veien. Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet og en av de største likestillingsutfordringene vi har.
Voldens dimensjoner
Svært mange i Norge har en hverdag preget av ulike problemer knyttet til rusbruk, vold og traumer. Voldens skam og tabu gjør at det skapes høye terskler for å fortelle om det til andre. Volden holdes skjult gjennom frykt, isolasjon, manipulering og fornektelse. Dette fører til at mange blir alene med sine erfaringer.
Vold er et stort samfunns- og folkehelseproblem, og når vold blir usynlig får den råde og fortsette. Når det er følelsesmessige bånd mellom voldsutsatt og voldsutøver, kan det være vanskelig å bryte ut av relasjonen. Den åpenbart sterkeste årsaken til utøvelse av vold er det å selv ha blitt utsatt for vold.
Det er viktig å understreke at vold kan ha mange former. Vi snakker blant annet om fysisk, psykisk, seksualisert, materiell, økonomisk eller latent vold. Vi vet at de fleste kvinner som utsettes for vold fra partneren, unnlater å søke hjelp. De forteller at de opplever det skamfullt å snakke om, de er redde for represalier fra mennenes side og de mangler tillit til instansene.
I tillegg spiller en rekke andre faktorer inn, som dårlig råd, helsesituasjon, kulturelle faktorer, at de tror de må ha brutt forholdet for å få hjelp, at de vil beskytte mennene sine osv. I dette innlegget er det fokus på kvinner, selv om vi vet at både kvinner og menn utsettes for vold. Kvinner er de som i hovedsak utsettes for den grove og gjentagende volden og de også overrepresentert når det gjelder partnerdrap.
Bryt tausheten
Det vi ikke kan skjønne eller forstå, er vi særlig sårbare for. Og det snakker vi ofte ikke om. Det overnevnte er viktig kunnskap for oss som jobber i ulike deler av hjelpeapparatet. Svært mange av de vi møter, har vært og blir utsatt for vold, men de tør ikke å snakke om det. Vi må ikke finne oss i at vold som foregår innenfor husets fire vegger, forblir der.
Alvorlig voldsutsatte mennesker kan opptre på måter som «sett utenfra» kan synes merkelig. Symptomene som kommer til uttrykk, kan være varierte. De kan få både kortere og lengre helsemessige konsekvenser av volden i form av både psykiske og fysiske belastninger. Vi vet en hel del om sammenhenger. Rusbruk og rusmisbruk har betydning for voldsutøvelse og voldsutsatthet, og rusmisbruk kan utvikles etter voldseksponering.
Videre vet vi at det er en økt risiko for nye voldshendelser senere i livet for voldsutsatte barn, såkalt reviktimisering. Årlig anmeldes om lag 35 000 voldssaker i Norge. Mellom 25 og 50 % av voldsepisodene er relatert til bruk av rus, fortrinnsvis alkohol. Men det er store mørketall. Rusrelatert vold er utfordrende å forske på. Derfor mangler man fortsatt tilstrekkelig kunnskap om temaet.
Viktige lavterskeltilbud
I snart et år har jeg jobbet på Støttesenter for kriminalitetsutsatte i Politiet. Det ble i 2017 etablert 12 støttesentre i Norge, ett i hvert politidistrikt. Målet med å opprette disse sentrene i politiet er at flere får støtte, slik at terskelen for å anmelde straffbare forhold blir lavere. Videre at flere greier å stå gjennom hele straffesaksprosessen fra anmeldelse til avgjort sak, at flere kommer seg videre i livet og at antall utsatte som 'faller utenfor samfunnet’, reduseres.
Dette skal støttesentrene oppnå gjennom fem former for støtte. Vi skal gi tilpasset informasjon slik at vi reduserer usikkerhet og gjør valg og prosesser mer forutsigbare og veloverveide. Vi skal veilede slik at den utsatte blir stimulert til refleksjon, knyttet til det å finne veier ut av krenkelsen. Vi skal kjenne til muligheter for relevant bistand og støtte fra andre aktører, og på den måte lose den utsatte videre til andre tjenestetilbud. Gjennom oppfølging skal vi identifisere aktiviteter, planlegge hvordan og når disse skal gjøres, og støtte med tanke på gjennomføringen. Ikke minst skal vi gi psykososial støtte som bidrar til at den utsatte blir tryggere og har omgivelser som er konstruktive.
Å våge å bryte ut
Opprettelsen av støttesentrene er i tråd med intensjonen om at det skal være en lav terskel for å be om bistand mot vold i nære relasjoner. Tilbudet gis til personer fra fylte 16 år og oppover. Det å leve med gjentatte krenkelser over tid, skader en persons selvbilde, identitet og evne til selvstendighet. Voldsutsatte får en svekket evne til å orientere seg, sette seg mål og utvikle seg.
Støttesentrene skal jobbe for å motvirke dette. Vårt mål er at den utsatte skal trygges og at straffesaksprosessen, som vi vet er svært belastende, allikevel kan oppleves som en mestringsprosess. Det å anmelde og mestre å stå i en straffesaksprosess kan være en del av det å komme seg ut av volden og videre i livet. For mange er det å ha gode støttespillere på veien avgjørende, hvis man skal tørre å bryte ut av relasjonen hvor volden foregår.
Gjennom økt samhandling blir vi sammen i stand til å ivareta mennesker utsatt for vold. Barn og voksne skal ikke leve i utrygghet i sine egne hjem. Så snakk om volden, på den utsattes premisser!
Kilder:
Isdal, Per (2018) Meningen med volden
Justis- og beredskapsdepartementet: Frihet fra vold – regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021-2024
Lillevik m.fl (2019) Vold i nære relasjoner Diskurser og fenomenforståelse
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Foto: Jose Thompson (Unsplash)
Publisert: 13. januar 2022