Tekststørrelse
Tenker du over hvordan du ordlegger deg? Bruker du begreper som narkoman, rusmisbruker, alkoholiker?
Av: Anne Berit Bech, spesialrådgiver KORUS Øst
I følge Verdens helseorganisasjon er rusavhengighet blant de mest stigmatiserte helsetilstandene vi har. Det store norske leksikon skriver at stigmatisering betyr å merke noen negativt i sosial sammenheng, for eksempel ved å hevde at gruppen generelt har spesielt dårlige egenskaper eller er upålitelige. En person som blir stigmatisert, blir stemplet som mindreverdig. Stigma knyttet til avhengighet kan gjøre terskelen høyere for å søke hjelp og øke følelsen av skam.
Språket kan forsterke og vedlikeholde stigma
Språket vi bruker påvirker hvordan samfunnet forstår rusavhengighet. Begrepsbruken kan påvirke holdninger, samarbeid og kvaliteten på hjelpen som gis. Enkelte studier viser at helsepersonell som leser journalnotater hvor begrepet rusmisbruker er brukt, i større grad mener personen er skyld i sin egen situasjon og i mindre grad trenger behandling, sammenlignet med når helsepersonell leser journalnotater hvor det står at pasienten har en rusavhengighet [1].
Nedsettende eller negativt ladede begreper i pasientjournaler eller prosedyrer kan føre til at pasienter med rus- og/eller psykisk lidelse får dårligere helsehjelp eller blir møtt annerledes enn andre pasienter. Et eksempel fra virkeligheten er dette utsagnet, som sto i en sykehusprosedyre: «En rusmisbruker vil alltid prøve å manipulere alle rundt seg til enhver tid». Hvordan tror du en slik prosedyre påvirker hvordan pasienter med rusavhengighet blir møtt?
Internasjonale rustidsskrifter har hatt fokus på begrepsbruk i mange år. Tidsskriftene har klare anbefalinger i sine forfatterveiledninger, både om hvilke begreper de anbefaler og hvilke begreper som kan bli tolket som nedsettende og bør unngås [2, 3]. Også Helsedirektoratet ønsker å skape en mer entydig begrepsbruk i rusfeltet og bidra til å hindre stigmatiserende språkbruk. Begreper som rusmisbruker og narkoman bør unngås fordi de objektiviserer den andre og skaper avstand: oss og dem. «Person-first»-språk minner oss om at vi først og fremst er mennesker og at vi er mer enn sykdommer vi har. Mennesker vi møter er ikke narkomane, men har et rusmiddelproblem. Det er derfor bedre å si person med rusavhengighet eller person med alkoholavhengighet fremfor narkoman og alkoholiker.
Bruker du disse begrepene?
Noen eksempler på norske begreper som bør unngås er: misbruk, rusmisbruker, narkoman, alkoholiker, ren eller uren urinprøve, bli høy/stein, ruskarriere, behandlingsresistent, høy (som i beruset), tilbakefall. Slanguttrykk for ulike rusmidler bør også unngås, som for eksempel rev, spliff, molly, cola, makka, pluss. Eksempler på engelske uttrykk som bør unngås er: abuse, misuse, relapse, detoxification, addicted, alcoholic, junkie, pot head, drunk. Listen er ikke uttømmende og er stadig i endring.
Jeg vil spesielt oppfordre studenter til å være oppmerksomme på negativt ladede begreper i sine studentoppgaver. Det å bruke riktige begreper og søkeord vil også øke treffsikkerheten når man søker etter litteratur og forskning. For eksempel vil substance use som regel få flere og andre treff enn substance abuse.
Du kan bidra!
Språket kan både forsterke og vedlikeholde stigma. Språket vi bruker påvirker personer med rusavhengighet, helsepersonell, behandling, forskning, politikk og samfunnet som helhet. Språk er makt og kan bidra til avmakt. Så vær oppmerksom på negative stereotypier og stigmatiserende begreper. Ved å bruke mer nøytrale begreper kan du bidra til å redusere stigma knyttet til rus og avhengighet.
Referanser:
1. A PG, O'Conor KJ, Lanzkron S, Saheed MO, Saha S, Peek ME, et al. Do words matter? Stigmatizing language and the transmission of bias in the medical record. J Gen Intern Med 2018; 33: 685-91.
2. Saitz R, Miller SC, Fiellin DA, Rosenthal RN. Recommended use of terminology in addiction medicine. J Addict Med 2021; 15: 3-7.
3. Broyles LM, Binswanger IA, Jenkins JA, Finnell DS, Faseru B, Cavaiola A, et al. Confronting inadvertent stigma and pejorative language in addiction scholarship: a recognition and response. Subst Abus 2014; 35: 217-21.