Tekststørrelse
Jenter som spiller mye dataspill er mer utsatt, viser en ny rapport fra KORUS Øst. Vi fikk en prat med forskeren Niri Talberg like før han skulle til NRKs studio på Marienlyst for å snakke om funnene.
En fredags morgen i januar: Niri har nettopp spist opp havregrøten inne på kjøkkenet hjemme på Ekeberg, med utsikt over Oslo. Han har fylt kaffekoppen til randen og satt seg ved kjøkkenbordet for å forberede sin opptreden i NRKs studio.
-Ekko på P2 har mange lyttere. Det kjempeflott at de er interessert i å lage en sak om jenter som bruker mye tid på dataspill. Dette er en gruppe som hittil ikke har fått særlig mye oppmerksomhet, forteller Niri over telefon.
- Også Aftenposten og flere større regionsaviser i Norge har vært interessert i funnene i rapporten «The princess is not in any castle». Er det gøy med all medieomtalen?
-Kjempegøy, jeg skriver jo for at folk skal lese. Og for min arbeidsgiver KORUS Øst er det viktig å skape produkter med nytteverdi. Når større aviser og radioprogram viser stor interesse, så er det en god indikator på relevans for samfunnet.
-Er funnene blant jenter som spiller mye, det mest interessante i rapporten?
- Ja, helt klart. Hvorfor jentene som spiller mye skårer så mye dårligere enn gutter som spiller mye. Guttene er en større gruppe, hele 25 prosent spiller mer enn tre timer daglig. Blant jentene bruker bare tre prosent like mye tid på dataspill. Og det er jentene som spiller mye, som skårer mest bekymringsverdig på mange variabler. At de har lavere skår på psykisk helse er det som bekymrer meg aller mest.
Jentene som spiller mye har i større grad depressive symptomer. De er mer utsatt for plaging, trusler og utfrysing på skolen og trusler om vold. De gjør mindre lekser og har klart lavere skoletrivsel. De føler i mindre grad at de passer inn på skolen, gruer seg mer til skolen og skulker mer. Og de er i større grad usikre på om de kommer til å fullføre videregående skole.
- Kort oppsummert skårer jentene lavt på det meste man vil skåre høyt på, og høyt på det meste man vil skåre lavt på. Guttene som spilte mye skårte også bekymringsverdig på en del variabler, men i langt mindre grad enn jentene, forklarer Niri.
Elever fra hele landet har svart på spørsmål om hvordan de har det på skolen og i fritiden, gjennom spørreundersøkelsen Ungdata. Forskningsrapporten fra KORUS Øst viser egenskaper ved 100 000 ungdommer med ulikt omfang av dataspill. Den sammenligner de som har spilt mye, med de som har spilt mindre, på 50 utvalgte variabler.
-Min jobb i KORUS Øst består like mye av Ungdata som å følge opp vårt nasjonale ansvar på problematisk penge- og dataspill. Med denne rapporten slår jeg sammen de to områdene, sier Niri.
-Hvorfor har du hatt et så stort fokus på jenter som spiller?
-De er en veldig underforsket gruppe, siden det er få av dem. Men ved å jobbe med så store datasett som jeg har gjort her, kan vi si mye veldig presist om en liten gruppe. Og resultatene overrasket meg.
-Betyr funnene at det er risikabelt for jenter å spille dataspill?
-Nei, det tror jeg ikke. Vi ser at jenter som spiller mye skårer dårligere, men vi vet ikke hva det skyldes. Rapporten bør heller brukes til å forstå hva vi bør være oppmerksomme på. Og den indikerer at skole og foreldre bør følge med og gi støtte.
-Hva tror du er mulige årsaker bak funnene?
- Marja Lehonardt og Stian Overå i KORUS Øst har laget en studie som viser at dataspill har mye lavere sosial status blant jenter, og at en del jenter som liker spill, dropper det for å passe inn i gjengen. Kristine Ask og kollegaer har mange spennende studier som tyder på at jente-gamere behandles dårligere i spillet, og at de ofte ikke får den samme gleden ut av det som gutter.
«The princess is not in any castle» ble lansert under seminaret Unge gamere i desember, i regi av KORUS Øst. Rapporten har allerede blitt en del av pensumet på studiet Spilleavhengighet og problematisk spill ved Høgskolen i Innlandet.
-Hva ligger bak navnevalget?
-Det er en omskriving av et sitat fra spillet Supermario. Hver gang du tror du har befridd prinsessen, blir du møtt med setningen «Thank you Mario, but our princess is in another castle». Tittelen spiller på den plassen kvinner ofte får i spilluniverset, og det uglamorøse ved å være jentegamer. Kvinnelige spillfigurer er som oftest seksualisert eller har en rolle som prinsesse. De er figurer som jenter ikke kjenner seg igjen i.
-Får vi se flere slike KORUS-rapporter i framtiden?
-Det håper jeg! Til sommeren får vi resultater fra Viken på spørsmål om pengebruk i dataspill, og hvordan spill og sosiale medier preger søvn og andre ting for ungdommene. Det har jeg lyst til å dykke ned i.
-Og til slutt, fins det noen sommerfugler i magen nå før du skal i studio?
-Jeg er litt spent, men har vært med i Ekko et par ganger tidligere og hadde gode opplevelser. Jeg liker radioformatet. I Ekko fins rom for mer grundige samtaler og de er flinke til å snakke med forskere. Vi får fullføre resonnementer og får fortalt hele historien uten at fagstoffet blir gjort tabloid. De har samtidig teft og nese for å trekke ut det interessante. Jeg tror det blir bra.
Tekst og foto: Kai Nygaard
Publisert: 18. januar 2022
Lenker:
Rapporten «The princess is not in any castle»
Seminaret Unge gamere
Artikkel av Marja Lehonardt og Stian Overå: "Are There Differences in Video Gaming and Use of Social Media among Boys and Girls?-A Mixed Methods Approach"
Aftenposten-artikkelen (betalingsmur)
Ekko (se sending 20. januar 2022)
Spillstudiet: Et samarbeid mellom KORUS Øst og Høgskolen i Innlandet