Spilleavhengighet har visse fellestrekk med andre avhengigheter, til tross for at man ikke inntar noe kjemisk preparat. Derfor kan det være greit å vite litt om hva som kjennetegner avhengighet. Beskrivelsen av avhengighet, uansett om det er spill, alkohol, narkotika, legemiddel eller annen adferd, kan deles inn i seks hovedpunkter: 

1. Dominansen 
En person som er blitt avhengig er veldig opptatt med å spille, drikke, ruse seg etc. Mye tid og ressurser går med til å tenke på, eller skaffe penger eller tid til å fortsette aktiviteten. 

2. Sinnsforandringen 
Rusmiddelet eller spillet gir personen en rask sinns­forandring som medfører ønsket flukt eller "kick". 

3. Toleranseøkning 
For mange avhengige gjelder det hele tiden å måtte øke dosen for å få den ønskede effekten. For en spilleavhengig som søker spenning innebærer det at han må satse stadig større beløp for å oppleve "kicket" (spenning). Toleransesøking inntreffer ikke alltid og vil oppleves forskjellig fra person til person. 

4. Abstinensen 
Spilleavhengige som ikke får spille, kan oppleve lign­ende symptomer som kjemiske misbrukere, til tross for at de ikke inntar noe preparat. De kan f. eks. oppleve stress­reaksjoner som uro, angst, hjerteklapp og føle seg syke. 

5. Konflikter eksterne / interne 
En misbruker havner i konflikter med sine omgivelser, f. eks. familien, arbeidsplassen, venner. Han kjemper også med indre konflikter som skam/skyldfølelse og følelser av forakt for seg selv. Samtidig vil en annen stemme i personen skyve disse tankene unna og misbruket fortsetter. 

6. Tilbakefall 
Det er veldig vanlig at den som prøver å bryte med sin avhengighet og slutter med spillingen, vil få et tilbakefall etter en periode med opphold.

Hva er spilleavhengighet?
Spilleavhengighet kan sies å være en tilstand hvor man ikke klarer å kontrollere lysten til å spille og hvor spillingen får negative konsekvenser. 

Ikke bare et spørsmål om hvordan man spiller 
Spilleavhengighet blir ikke diagnostisert på bakgrunn av hvor mye penger eller tid som blir brukt på pengespill. Noen har råd til å spille for ganske store beløp, men den manglende kontrollen kan ha andre negative konsekvenser. På samme måte kan det være med tidsforbruket. 

Ikke noe som spilleren selv kan fastslå 
Spilleavhengige har lett for å undervurdere sine problemer, benekte dem og vil ofte ikke være i stand til selv å bedømme om de har problemer med spilling. 

Sykdom med tydelige kjennetegn? 
Spilleavhengighet kan betraktes som en sosial og psykologisk forstyrrelse mer enn en medisinsk, selv om man kan finne biologiske og genetiske faktorer som påvirker utviklingen. De individuelle variasjonene er stor blant spilleavhengige. 

Diagnosen  
I Norge og Europa er det offisielle diagnosesystemet International Classification of Diseases (ICD-10). Der lyder definisjonen av spilleavhengighet, eller F 63.0 patologisk spillelidenskap som følger:
Lidelsen består av hyppige gjentatte episoder med pengespill som dominerer pasientens liv på en måte som skader sosiale, yrkesmessige, materielle og familiære forhold.

De fleste diagnostiskeverktøy og kartleggingsverktøy bygger på det amerikanske diagnosesystemet: Diagnostic and Statical Manual (DSM). I DSM-IV var spilleavhengighet klassifisert som en vane og impulsforstyrrelse på samme måte som i ICD-10. Det var 10 diagnosekriterier, hvor man må oppfylle fem eller flere for å fylle diagnosekriteriene. DSM-5 ble innført i mai 2013. Her ble antallet kriterier redusert til ni, og pasienten må skåre på fire eller flere kriterier for å fylle diagnosekravet. Diagnosen byttet også navn til gamling disorder. Foreløpig er alle kartleggingsverktøy fortsatt basert på DSM-IV.

Kriteriene i DSM 5

1. Tenker stadig på spill og blir "fraværende" når han/hun spiller/tenker på spill
2. Spiller oftere og med større innsats for å oppnå ønsket spenning/effekt 
3. Har gang på gang forsøkt å redusere innsatsen eller slutte å spille 
4. Er rastløs eller irritert ved forsøk på å begrense eller slutte å spille
5. Spiller for å glemme eller slippe å tenke på ­dagligdagse problemer
6. Vender tilbake til spillestedet for å vinne til­bake det tapte
7. Lyver for familie og omgangskrets for å skjule omfanget av spillingen
8. Forsømt eller mistet personlige forhold, jobb eller utdanning på grunn av spill
9. Regner med at familie eller andre kan løse de ­økonomiske vanskene som har oppstått på grunn av spill

Kartleggingsverktøy